She doesn't see him
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
skip to main |
skip to sidebar
Some of my paintings and drawings.
Bloggarkiv
-
▼
2005
(23)
-
▼
juni
(22)
- She doesn't see him
- What do you want from me
- Bosnia War
- Raphael
- It's dark
- Where are You my Savior
- Survival of the Fittest
- Depressed
- Blood and Moon
- Implotion (photo)
- My Baby hates Me
- It's sad
- Sand, Wind and Children
- Shame
- CD cover (computer)
- Shame
- I hate the Mirror
- Fucking War
- Reconstructed
- Why Me
- Oh my God
- Balkan
-
▼
juni
(22)
Følgere
14 kommentarer:
Kjempe fint bilde. Har du laget det selv eller...?
Tenker videre til tittelen. Det å se hverandre for dem vi er. Ser vi hverandre og hvem er vi. Hvem er jeg og hvem er du? En lang prosess og undres om vi noen gang kommer i mål. Håper egentlig ikke det for da er vi ikke åpen for forandring på den person vi er.
Ser du meg? ser jeg deg? eller bruker vi maske. En maske for ikke å vise hvem vi er, ikke å vise at vi kanskje ikke alltid har det så greit.
Elsker å filosofere slik må bare innrømme det. Viktig å bli sett i et forhold. Viktig å bli sett på butikken. Det er i grunn viktig å bli sett må vel være vår konklusjon. Men spør du din neste om hvordan han har det? Vil du virkelig vite....vil du se?
Har sluttet å spørre jeg....redd for svaret.
Jepp, jeg har malt det selv, og du må aldri slutte å spørre...
Du er flink til å male. Slutte å spørre...hm ja si det. Blir en ikke slik når livet har vært tøft? Blir en ikke slik når en selv og ens nærmeste har vært bygdas siste nytt? Når en ikke kunne gå ut på butikken uten at folk lurte på hvordan det gikk. Godt ment og flott men alikevel. Så tenker jeg når noen du møter svarer "nei jeg har det helt for ...." Har vi tid i vår selvsentrerte og masete hverdag?? Bare lurer jeg.... ? Kanskje lurere å gjøre som meg. Flytte....? Take care and keep on painting.....
Jeg har ikke så mye erfaring med bygdesamfunnet, men jeg har stort sett vært utlevert, baksnakket og spedalsk i alle menighets-sammenhenger jeg har vært i tidligere.
Jeg er en sær type med sære meninger, og jeg har derfor lært meg å stort sett drite i hva folk mener og tror om meg. Enten kjøper de meg eller så gjør de det ikke.
Fordi jeg er "pisket og slått", provoserer alltid aktivt når jeg kommer i nye sammenhenger. Slik får jeg testet toleransen før jeg engasjerer meg. Da jeg f.eks kom til menigheten i Halden testet jeg ut pastoren og andre med litt kontroverse meninger ikrydret nordnorske banneord.
De har likevel tatt utrolig godt imot meg, og jeg opplever at de respekterer meg som jeg er. De er kjempenydelige folk. Jepp
Men jeg vil understreke at det generelt har vært, og er store endringer i Guds menighet. Om noen år kommer hovedfokuset i menighetene våre til å være kjærligheten, og ikke alle teologiene.
Å flytte kan noen ganger være en løsning rett og slett fordi det bringer noe nytt og spennende inn i livet, og jeg har selv gjort det mange ganger tidligere.
Men mitt hovedfokus har de senere årene vært å utvikle meg selv innenfra og ut. Jeg leser derfor en tanke mindre bibel og en tanke mere ikke-kristen litteratur som berører det indre mennesket.
Jepp, det ble litt langt...
Hei
Ja jeg er enig med deg i at toleransen er blitt økt i diverse menigheter. Tror og at de teologiske forskjellene blir færre fra menighet til menighet og at kjærlighetsbudskapet tar over. Eller i allefall så håper jeg det.
I mitt tilfelle var det å flytte klokt. Når det gjelder å lese bøker så driver jeg med en bok akkurat nå. Den er av Virginia Satir og heter "Om å skape kontakt". En lettlest bok i alle fall syntes jeg det som liker bøker som omhandler mennesket.
Ellers så har jeg dristet meg litt i psykologipensummet en bok skrevet av Schibby. Hun skriver om dialektikk og eksistensialistisk menneskesyn. Men advarsel boka er ikke lettlest. Men liker hennes "teologi" om at vi er ansvarlig for hvordan vi selv har det. Vi har valg og kan velge til stor del hvordan vi har det. Sier ikke at sykdom og slike ting er valg, men sier at vi kan velge hvordan vi takler det.
Sukk...og du syntes ditt innlegg var langt. Kunne hold på i det vie og det breie......:-)
He he...
Virginia Satir sa følgende:
We need 4 hugs a day for survival.
We need 8 hugs a day for maintenance.
We need 12 hugs a day for growth.
Den streken på midten...
skal den være der ??
hihi...
Bildet er malt på et brett som er satt sammen av to planker. Derav sprekken.
Det handler om å være forelsket i noen som egentlig er uoppnåelig.
Du får større bilder ved å klikke på dem.
jeg har sett dette før. men jeg så ikke før nå hvor utrolig bra det var. ble jo nesten litt imponert.
Takk! Motivet betydde noe personlig for meg en gang i tiden...
godt jobba!
selger du?
Nja? Takk skal du ha! Jeg vet ikke helt. Er du interessert i noe spesielt?
utrolig vakkert...
du er innmari flink til å male!
Keep up the good work!
Takk skal du ha! Jeg er UFB for tiden, så det blir lite tegning og maling akkurat nå. Men når jeg får seilbåten jeg drømmer om, så skal det lukte olje og terpentin... :)
Legg inn en kommentar